torsdag 19. mars 2015

Lyse gråmåker.


Fra tid til annen dukker det opp diskusjoner rundt gråmåkelignende fugler som er lysere enn det mange oppfatter som normal variasjon for arten.
Smak forresten litt på en setning bestående av Argentatus og normal variasjon. Omfattende og sammensatt er vel et sted å begynne…
 
 
Nå skal jeg ikke forsøke å forklare hvor alle disse kommer fra eller beskrive deres foreldres genetiske opphav, jeg skal med litt bilder fortelle at noen av dem helt sikkert ikke kommer fra gøyale steder i Russland eller blandingskolonier på Island.
Noen kommer nemlig helt sikkert fra indre Oslofjord.

Sommeren 2014 merket vi 138 gråmåkeunger i Oslo og Nesodden kommuner. Seks av disse var så lyse at vi reagerte på dem allerede som unger. Dette er påfallende mange målt mot de snaut 600 jeg har merket i Aust-Agder de siste fem årene. Der har jeg bare funnet en.
Det spennende med disse OA fuglene er at vi så langt har fått funn på fire av dem.

På Søndre Skjælholmen fant vi to. Disse ble funnet på vidt forskjellige steder i en stor koloni og det vanskelig å tenke seg at de er søsken. (Så skal vi ikke utelukke at foreldrene tuller litt rundt med naboen, men det blir litt for komplisert i denne omgang.)


J8228 var den første som dukket opp. I Bispevika ved Operaen i august da det av en eller flere østlige grunner var mye måkefolk på plass der nede.

Fuglen er sist sett rastende på isen nyttårsaften.

 
 

 
J8212 dukket opp på Vaterland 9. oktober og er bare sett denne ene gangen.


Ringnummeret ved siden av, J8211, er også en forholdsvis lys fugl, meget mulig de er søsken, men kanskje ikke så utpreget tegnet som de andre.

 
Sist sett  litt opp i byen 7. januar


 

Også på Nordre Skjælholmen ble det funet to.


Også J8267 viste seg fint frem i Bjørvika i august.


Desverre ble den funnet død i nærliggende Middelalderparken i slutten av september.




J8276 finnes det desverre ikke barnebilde av, bare dette i farten skuddet fra Vaterland i oktober.
Sist sett litt lengre opp langs Akerselven i romjulen.


Til slutt  ble det funnet to etternølere på Bleikøya sent i juli.
 


 
Disse to er sannsynlig vis søsken. Så langt er det ikke funn på noen av dem.
 
 


Dette forteller som sagt ingen ting om alle de lyse fuglene vi ser rundtforbi hver høst. Men det sier noe sikkert om seks av dem. Vi håper jo også velig at flere av disse tar turen forbi en telelinse i årene som kommer!