torsdag 9. oktober 2014

På fjellet

var været svært varierende i august. Mye bra, men regnbyger på lur og mye vind enkelte dager. Det er ihvertfall min offisielle forklaring på en noe laber fangst.

Blåstrupe 1k. Bluethroat 1cy Luscinia svecica.
Ung blåstrupe

En del fugler var lokale. På tunet hoppet det fire unge blåstruper og etter noe dager hadde jeg merket alle fire. Det var alt av unge blåstruper som gikk i nettet. De voksne var heldigvis litt mer mobile.

Ellers ble det ikke så mye fart før solsikkefrøene hadde virket noen dager. Da dukket grønnfink og bjørkefink opp i litt antall. Og en drøss med kjøttmeisunger som fortsatt var gule i kinnene.

Snømus. Least weasel - Mustela nivalis.
Nysgjerrig snømus

En lokal snømus med unge og en ung harepus som daglig hoppet rundt på gresset gjorde at jeg måtte sette nederste nettlomme litt høyere enn normalt. Ikke så heldig når jeg gjerne vil ha blåstrupe, men bedre enn hull i nettet og døde fugler. Snømusa tok ingen fra nettet. Muligens var den årsak til at blåstrupeungene forsvant en etter en. Vi så den jakte på den siste. Snømusa fikk komme ganske nær, men så skjønte den at det var noe muffens og fløy litt unna.

Spettmeis. Wood Nuthatch - Sita europaea europaea
Ny hytteart

I begynnelsen av oktober var løvet blåst av trær og busker, men temperaturene milde. Lemenåret som det ryktes om lenger sør i Hedmark og Oppland ser ikke ut til å ha slått til i særlig grad på Dovrefjell, men uglenettet måtte luftes for å se om uglene kanskje var flinkere enn meg til å avgjøre mengden smågnagere. Det ble en resultatløs kveld og så begynte det å blåse litt mye til at videre forsøk var lurt.

Gransanger. Common Chiffchaff - Phylloscopus collybita
Noen gransangere var fortsatt på trekk

Småfuglene var det litt fart i. Ihvertfall de som liker solsikkefrø. Gransangerne holdt fortsatt ut, men mest intressant var kanskje en spettmeis. I 2010 og 2013 har den blitt registrert på Hjerkinn, men det er første gang den har tatt turen innom hytta. Ellers var det påfallende lite gråsisik å se.

En fremmedkontroll av grønnfink bl det også. Det er alltid artig. Denne gang var den merket bare 95 km unna i sommer i Surnadal, Møre og Romsdal.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar