torsdag 25. juli 2013

Mytende gjess 2013

Juli betyr mytetid for hvitkinngjessene, i år også.
Etter et veldig vellykket drag i fjor gjentok vi rett og slett øvelsen på Bygdøylund.

Knallvær, knallfolk og knallskeptiske gjess. Eller om det bare var noen av oss som var litt utålmodige. Hver gang det var ca 20 gjess oppe kom det forbi noen de ikke likte og jogget ned igjen.

 
Men etter halvannen time fikk vi avskåret 29 fugl.
10 kontroller hvor alt var i orden.
18 nymerkinger, 5 av disse unger av året.
1 som hadde metallring fra 2006 som fikk ettermontert fargering.
Det fantastiske med denne er at den ble sett et par ganger i 2007 og 08 for så å gå under telelinseradaren frem til nå! Og vi er ganske interessert når vi ser fugl uten fargering! 



Sosial og effektiv sommertradisjon dette her. I år var det faktisk folk fra fem forskjellige ringmerkingsgrupper til stede, pluss våre to trofaste fra Naturvernforbundet i Østfold!
Har jeg nevnt før at jeg liker at vi gjør ting sammen?
 

For ikke å komme alt for tidlig i seng tok noen av oss en liten stopp ved Smestaddammen på vei hjem.
Der går det to familier med kanadagås. Til sammen 14 fugl. Og de går. Som mange kanskje har sett er de der oppe ikke vannfugl, men landfugl. Svanehannen har en helt bestemt mening om at sånn må det være. De som prøver å nærme seg vannkanten får fik.
Gjengen var mao ikke så vrien å styre inn i en liten innhegning.

Det hadde ikke skadet om vi hadde gjort dette 14 dager tidligere.

Når man plukker opp en fugl som veier dobbelt så mye som en hvitkinngås, blir det fort dobbelt så mye protester. Dette førte til at et par fugl klarte å snike seg unna selve merkingen.
Men det ble da merket 8, 3 hadde ring fra før, 1 har ødelagt vinge så da må vi nok frem med brødposen for å få de 2 som mangler.
Men litt orden ble det i rekkene.
 

Takk til alle som hadde mulighet til å stikke innom. Dere andre må vente en hel mytesyklus før sjansen byr seg igjen!

Stor takk også til Bygdøylund som lar oss få holde på midt på plenen deres.

tirsdag 23. juli 2013

Stormåkepullus 2013

I år som i fjor fikk vi ikke ilandstigningstillatelse i de tre sjøfuglreservatene vi søkte om. Så da var det frem med kano og adhock virksomhet i år også. Nå har vi litt en ide om hva som virker og ikke, så total tallet ble noe vi kan leve med.
De første rundene ble gjort med gartner. Juligartnere er ofte veldig ferdiggartnet og klar for alt som ligner på fuglefangst.

Han ble ganske så forbauset da denne figuren dykket første gang!

Neste runde gikk med Vemund og Sindre. Vi har ved et par anledninger fått låne jolla i båthavna på Maløya. Det har gitt mange gode avlesninger allerede. Greie folk!

Den går ikke så fort, men det er langt enklere enn å padle når man er tre.

Selv om vi må ut alt for sent i forhold til det ideelle ble det noen gråmåker også som skal holde oss med selskap til vinteren.

 
Disse kan også finne på å leve et liv ute av fjorden for så å dukke opp igjen som om ingenting skulle ha skjedd. To av gråmåkeungene fra 2011 dukket opp for første gang nå midt i juli! En i Skagen og en på fyllinga i Moss.

En og annen unge er litt misfornøyd med å bli håndtert. Da kan middagen komme i retur. Tror dette skjedde bare tre ganger, men at to av dem var så godt som ubesudlede kyllingfileter kom litt overraskende

På helt forskjellige steder, på forskjellige dager.

 
Den siste avleverte en terneunge.

Men vi fant noen få med litt fart i også. De var der ved inspeksjon en uke senere også.

Noe jeg ser veldig sjelden er par som går aktivt etter store unger av andre arter. Denne svartbaken utenfor Fornebu derimot er ikke en hyggelig nabo.

Får jeg tippe; ærfugl, fiskemåke og hettemåke?

Litt annet dødt finner vi også. Voksne fugl som av ukjente grunner har havarert i kolonien. Disse blir selvfølgelig sjekket og bare en hadde ring. En sildemåke merket som pullus på Bleikøykalven i 2006.
Steder man er flere ganger gjennom sesongen finner man også ut at ikke alle kom seg helt opp på egne vinger.

 

 
Til sammen fikk vi moppet opp:
Gråmåke 28
Sildemåke 73
Svartbak 5 

Under veis ble det hele to hette- og tre fiskemåker.

Som på Sørlandet får nå småmåkene grønn ring.

Det var ikke mange kull på denne størrelsen vi fant. De fleste fløy.
 
På toppen av dette kom vi over to makrellterner og tre tjeld i passende størrelse.

Siste ord om merkingen av årets måkepullus er at vi fikk tatt en forsinket kanotur ute i Våg og merket 12 fiskemåkeunger.
Ternene og resten av gjengen ville gjerne vise oss hvor fine vinger de har fått. God tur ut i verden! 

 
Ble slettes ikke så galt. Hyggelig har det vært under veis og vi kommer grusom tilbake neste år!
 

Selv stormåker begynner som ganske smått.
 

søndag 14. juli 2013

Måkeferie 2013

Nok en St. Hansferie er gjort unna på Sørlandet. To uker med mange måker og varierende vær.

 En litt klissete start på svartbaksesongen.

Men det ble bedre. Og dyra mindre..

Veldig variert i størrelse i år.

Litt for spesielt interesserte denne svarbakøvelsen. JT048 har for eksempel lært seg å skrike og drite samtidig. Gullunge.

Når det i tillegg er mange kull med bare en eller to unger tar dette litt tid. Men antallet ble mer enn anstendig like vel.

På gråmåker er det normalen å finne hele skalaen.

Her er en som burde blitt med de andre på flytur, men som gjemte seg av gammel vane.

Og en lys en jeg lurer veldig på hvordan kommer til å se ut utover høsten.
 

Og mens man går der for seg selv og vurderer sild mot grå og omvendt dukker det plutselig opp noen smått som ikke stemmer.

Vi har gått tom for koder på de hvite ringene, så årets fiskemåker har fått grønne.

Eller en noe enda rare, en liten tjeld.

 
Sildemåker har jeg tilgang til litt her og der hvor de ofte er sene.

Denne tassen kom på eget initiativ bort og ville være med. Sikkert sild, men langt fra sikker og det hadde jo vært ønskelig med bein som var store nok?

 
Og så har jeg en større koloni hvor de er ganske så tidlige og synkrone. Tror i farten bare jeg fant to reir som fremdeles hadde egg.

En av de små.

Og den suverent største.
 
 Også i år enkelte med pigmentfeil på føttene. Fant det på alle de tre store artene, men mest på sild.

Mot slutten av ferien er dette et hyggelig syn fra båten.
 
Men selv om man tror man vet om alle gjemmestedene er det ting som tyder på at man ble lurt for noen. I år også.

 
Apropos gjemmesteder, ungene bruker gjerne de samme buskene hvert år. Leter man litt finner man fort ut at ikke alle kom derfra.

 

Utover dette ble det ikke bedrevet all verden. Svanene fikk ufortjent lite fokus og småfuglene reagerte ikke på lyd.

Kassene ble sjekket første morgenen da det like vel blåste ekkelt mye. Det ga blant annet årets andre kull trekryper. De merker jeg ikke for mange av.

Låvesvalene er i kjent stil funnet under brygger og i en båtbu.

De lokale ternene produserte elendig i år. Mistenker en mink for å leve glade dager i den kolonien. Fiskemåke og svartbakungene samme sted ble også bare borte.
 

Men bra uker det var det!


Listen sier også i år noe om fokus:
Tjeld 4
Fiskemåke 40
Sildemåke 95
Gråmåke 142
Svartbak 108
Makrellterne 4
Låvesvale (2 kull)10
Løvsanger3
Møller1
Svarthvit Fluesnapper (1 kull)6
Trekryper (1 kull)6
Sum413

onsdag 3. juli 2013

Takmåker 2013

Som i fjor hekker to par fiskemåker på taket på jobben. Litt mer synkrone i klekkingen denne gangen. Ungene oppi luftkjølingsanlegget ble flyttet ned som vanlig, men denne gangen hadde de to ungene som tittet over kanten blitt til tre. Den siste gjemte seg så godt at den ble igjen noen dager før den selv fant veien ned til søskenene sine. Ved merkingen ble Aina med som fotograf. Godt gjemt under en paraply.


Som vanlig hadde damene på jobben gitt de navn. Omstilling og driftsstabilitet var tema i år. Da ble det Pakkari, Omstill-Inge, Rot-årsak og Restart. Overtall-Inge forsvant rett etter klekking, antagelig spist av en større måke.


På Løren foregår for tiden en hektisk boligbyggeaktivitet. Gamle bygninger som Vinmonopolet og Fellesslakteriet rives. De aller fleste har hatt hekkende fiskemåker og noen sildemåker på taket. Hvor disse tar veien nå vet jeg ikke. Det spørs jo om boligblokkene blir utstyrt med måkevennlige tak. Ryktene sier at kontorbygget jeg sitter i også snart skal rives. Så det kan jo hende at dette er siste kapittelet i takmåker.

Men det er jo andre tak. John hadde som vanlig noe på Storo. Der var det igjen to unger fra to ulike kull. De er selvfølgelig utstyrt med ring. På Carl Berner hadde Ingunn fått vite om noen takmåker som hadde blitt flyttet noen meter i forbindelse med takarbeid. De var litt små, men den største var akkurat stor nok til fargering. Til en forandring var foreldrene tillitsfulle og spiste brød på et par meters hold. Ihvertfall til jeg plukket inn ungene. Det var nesten så de fikk ring også. Men nesten holder som kjent ikke.

Tidligere års takmåker.